Ganske mislykkede Franske Macaroner

På Pascal i Oslo selger de fantastisk gode franske macaroner... mmmm...

Jeg har lenge hatt lyst til å lage slike selv, men har fryktet at det skulle være ekstremt vanskelig. Nuvel, igår bestemte jeg meg for å prøve. Og det VAR vanskelig! Jeg knotet i en tre og en halv times tid for å få det til, og resultatet ble så som så...


Først og fremst brukte jeg makronoppskriften som vistnok kommer fra Pascal. Den er som følger:


240 g melis
140 g skåldede mandler
3 eggehviter (fra store egg)
Litt god bakekakao

Mandlene skålder man enkelt ved å ha de i kokende vann en kort periode. Da løsner skallet ganske bra, og man kan klemme de ut av det. Jeg gikk også til innkjøp av en mandelkvern, da jeg har lest at mandlene ikke blir like bra om man kjører de i stavmikseren, feks (som jeg har gjort før, med ganske dårlig resultat). Mandlene blir også veldig mye finere og jevnere kvernet i en mandelkvern.

Så blandet jeg de kvernede mandlene med melisen, før jeg pisket 3 eggehviter stive, før jeg siktet inn mandel/melisblandingen og rørte det forsiktig sammen med en slikkepott.

Jeg gikk denne gangen for å lage sjokolademakroner (valget sto mellom det og lime, siden det var alt jeg hadde tilgjengelig), og derfor tilsatte jeg og en slump med god bakekakao.

Så langt var alt bare fryd og gammen, men nå begynte jeg å slite. Jeg skulle ha røren over i ei kremsprøyte, noe som ble fryktelig mye gris, og når jeg til slutt hadde fått det til, var jeg elendig til å lage fine, jevne pletter på bakepapiret... Heldigvis fløt de litt ut, slik at fasongen ble nogenlunde jevn... hehe.
Nå fikk jeg et tips om at makronene godt kunne stå sånn og hvile på bakepapiret/langpannen i en times tid, for å unngå at de sprakk under steking, så det gjorde jeg selvsagt.
I mellomtiden kunne jeg jo lage ganache (som bare er et fancy ord for smørkrem...). Pascals oppskrift var litt diffus og kjedelig, men heldigvis fant jeg en annen som så stilig og spennende ut. Den gikk jeg da selvsagt for, og oppskriften er som følger:


30 g eggehvite (dette viste seg å være ganske nøyaktig èn eggehvite med mine egg)
2 ts sukker
140 g sukker
3/4 dl vann
150 g romtemperert smør i små terninger
Litt god bakekakao


Først skulle eggehviten og 2 ts sukker vispes stivt. Dette er ikke lett, da det er så vidt vispen nådde nedi bollen til den lille mengden som lå i bunn... Så skal man koke opp vannet med 140 g sukker, og la det koke under omrøring til alt sukkeret er oppløst. Null problem. Laken avkjøles og blandes inn i eggehviten. Det klarer jeg også.

Så visper man inn smøret, og ferdig er man. Jeg tilsatte også kakao, for å få sjokoladekrem, og alt så bra ut. Syns kremen ble litt tynn, men tenkte at det var ingenting et lite opphold i kjøleskapet kunne ordne, mtp smørinnholdet og alt. Inn i kjøleskapet med bollen, og jeg fortsetter med selve makronene.


Nå var det på tide å steke disse, og i følge Pascals oppskrift, skal de stekes på 140 grader i 10 - 12 minutter. De advarer også om at det er lett å brenne makronene, så man kan ha et ekstra stekebrett under, og la ovnsdøren stå på gløtt.

For å si det sånn, dette var ikke et problem for meg. Makronene ble ALDRI ferdig stekt, til slutt tok jeg ut den ekstra stekeplaten og lukket døren, men selv etter 40 min (istedet for 10 - 12) var de litt for rå.. (Mulig det er en feil i oppskriften og det skulle være 240 grader? (I ettertid har jeg sjekket andre oppskrifter, og der opererer de med 175 grader...) Aner ikke, men neste gang skrur jeg opp varmen!)


Tilslutt ga jeg opp å steke de mer, og tok makronene ut av ovnen. De var nå klin umulig å løsne fra bakepapiret, så jeg flyttet hele over på rist, siden oppskriften sa at de skulle avkjøles på en slik. Tenkte at når de fikk stått der og avkjøt seg, ville alt bli så meget bedre og jeg kunne løsne makronene uten problemer.


Den gang, ei!

De satt som limt til bakepapiret, flesteparten, og omkring 1/3 av makronene avgikk med døden akkompagnert av min ganske så stygge banning under forsøket på å løsne de. De fleste fikk jeg heldigvis reddet, mer eller mindre inntakte, smurt med ganache'n min, og satt sammen. Ganache'n hadde forresten ikke blitt særlig mye bedre i kjøleskapet, var fortsatt ganske flytende (og hadde skilt seg litt, men det var jeg blitt advart om i oppskriften), men jeg fikk da smurt den utover makronene.



Samboeren var første prøvekanin, og han var ganske positiv. Han syns smaken var upåklagelig, men at konsistensen kanskje var litt myk... ikke overraskende, siden de nok er alt for lite stekt. Jaja. Ikveld skal resten fortæres på korpsøvelse, og da får vi se hva kresne musikerganer sier til mine noe merkelige franske sjokolademacaronoer.